Draco A/S. Et eventyr i plast.

Skrevet av Tore Henning Larsen. Publisert i Farmand 30/4-1977

Mens båtbyggere i alminnelighet og lystbåtprodusenter i særdeleshet de siste årene har pustet og peset under vanskelige kår, har en av Europas største motorbåtprodusenter Draco A/S bokstavelig talt seil i medvind. Alt man overhodet makter å produsere er forlengst solgt før båtene havner i sitt naturlige element- vannet. Produksjonen for inneværende år er utsolgt og indikasjonene for 1978 overgår langt kapasiteten. I 1964 var Vibeke og Kåre Drangsholt på jakt etfter en hurtiggående motorbåt som var velegnet for vannski. Passbåten de bestemte seg for var gått ut av produksjon og på forespørsel til produsenten om leie av formen fikk man til svar at for utleieprisen kr. 250,- kunne man få kjøpt formen. Dermed var eventyret Draco igang. Venner og venners venner ville ha båten som så ble satt i produksjon i en kondemnert skole i Røyken. En nedlagt kassefabrikk i Lierskogen ble neste stoppested hvor man i tillegg også kom i gang med produksjon av Draco og Dolphin joller. Det første året viste en omsetning på kr. 150.000. I 1976 var omsetningen for hele Draco gruppen 45 millioner kroner. I 1966 ble en av Flekkefjords ryggradsbedrifter gjennom flere år. Flekkefjord Ullvarefabrikk nedlagt og 100 mann arbeidsløse. Men så kom Kåre Drangsholt. Hans noe spesielle livsførsel m.h.t. hurtiggående båter, biler og fly ga ham tidlig tilnavnet «playboy i plast», og lokalbefolkningen var meget skeptisk. I 1969 var det Flekkefjord Lærvarefabrikks tur til å sette kroken på døra og 130 ansatte ble satt på porten. Kåre Drangsholt slo til igjen, også lærvaren ble båtfabrikk og folk ristet på hodet. Mon tro hvor dette skulle ende. Kåre Drangsholt var jo ikke til å stoppe. Dette måtte jo gå galt. I dag er han byens største arbeidsgiver (ca. 150 mann) og helt. Man har omdøpt ham til trollmann i plast. Selv om svømmebassenget omgitt av «Texas bar» i hans privatbolig «Solborg» samt eget amfibiefly kan virke irriterende i et lite lokalsamfunn, blir hans eskapader og noe luksuriøse livsførsel akseptert (i stor utstrekning også av ligningskontoret). Flekkefjord er stolt av sitt plastfantom, og det skulle da også bare mangle. Som byens største arbeidsgiver tilfører han kommunen adskillige skattekroner som i høy grad har bidratt til å stoppe, for ikke å si snu, utflyttingen fra en by som hadde sin glanstid i en så fjern fortid som sildetiden omkring århundreskiftet. Men tilbake til nutiden. Kåre Drangsholt tilhører det internasjonale jet set. Han reiser ca. 150 døgn i året og ser hvert år sine båter utstilt på omkring 35 internasjonale båtmesser. Utenlandske gjester blir fløyet til Lista, hentet i drosje/motorbåt og i stor utstrekning tatt hånd om av det utmerkede vertskap Vibeke og Kåre Drangsholt. De har riktignok ikke restaurant og hotelldrift som ledd i næring, men enkelte ganger kan privatboligen Solborg være rene Monte Carlo m.h.t. utenskjærsgjester. Hva er hemmeligheten bak suksessen? Kåre Drangsholt som forøvrig er uforskammet nok til kun å være 35 båtsesonger gammel innrømmer at eksportmarkedet er viktig. CA 85%< av produksjonen går til eksport. Et godt agentnett i utlandet kombinert med lange serier og stor grad av fleksibilitet er viktige faktorer. Videre presiserer Drangsholt viktigheten av dyktige medarbeidere og fagfolk. Bortsett fra motorene og endel spesialutstyr, er bedriften selvforsynt med utstyr. I fabrikken på Loga (tidligere Flekkefjord ullvarefabrikk) finner man foruten administrasjon en mekanisk avdeling som produserer vindskjermer, tanker, pulpitter, badeplattformer, beslag etc. en trevareavdeling som lager alt i treinnredninger til skott, skuffer osv.. mens man i fabrikken på Fjelså (tidligere Flekkefjord lærvarefabrikk) produserer kalesjer, puter og alt i konfeksjonsvarer til båtene. Av egenproduksjon av utstyr går ca. 20% til eksport til andre båtprodusenter. Produksjonen av båtene er fordelt med 30 og 25 foterne samt Draco Summerwind (motorseiler) på Loga, mens de mindre båtene blir produsert på Fjelså. Utenfor selve Draco er ca. 18 mann på Bakkebø Hjem og Arbeidsskole engasjert med underleveranser av batterikabler, mekanisk bearbeiding, boring, senking og polering. De ferdige produktene leveres bearbeidet en gang pr. måned samtidig som råvarene som skal bearbeides hentes. Prisen for arbeidet er kalkulert ut fra en gitt tid som Draco bruker for å produsere produktet hvilket revurderes årlig. Innkjøpssjef Thor Arvid Tagholdt uttaler at systemet fungerer utmerket og at elevene ved Bakkebø Hjem og Arbeidsskole utfører et fullgodt arbeid. Videre er endel husmødre i distriktet engasjert med hjemmeproduksjon av kabelstokker for elektriske anlegg samt koblingssett og elektriske ledninger. I likhet med arbeidet som utføres av elevene ved Bakkebø Hjem og Arbeidsskole foregår hjemmeproduksjonen også på akkord. Hva så med fremtiden? I et land hvor privat initiativ er uglesett og kapitalister som Kåre Drangsholt ifølge mange bør konverteres til rettenkende statsfunksjonærer. Drangsholt kan vanskelig forestille seg et statsdrevet Draco med et byråkratisk virvar til å dirigere en bedrift i en bransje som i tillegg til å være internasjonal, forandrer seg fra uke til uke. Det er kort og brutalt kroken på døren for den som ikke kan reagere hurtig nok. En reaksjonsevne man sjelden finner i et statsdrevet foretak. At kostnadsutviklingen derimot kan medvirke til å stoppe en stor del av norges industri, Draco iberegnet, er nok berettiget frykt fra Draco´s side. Likeså frykten for eventuelt å komme i samme situasjon som mange andre bedrifter og måtte krype til korset og be om statstøtte for å redde stumpene. En båt som er bygget i Norge kan man fremdeles få bedre betalt for enn tilsvarende båt bygget i utlandet. Men man å ikke bare sitte hjemme og vente på at utviklingen kan snu, uttaler Drangsholt. I 1971 ble Dracomar S.A: i Alicante, Spania etablert. Lisensproduksjonen som ledes av Jens Grüner Hegge ligger for tiden på 200 enheter pr. år fordelt på de forskjellige båttypene. Til sammenligning kan nevnes at det tilsvarende tall i Norge er ca. 1000. Høsten 1976 var Normar Ltd. i Chichester England en realitet. Leieproduksjonen omfatter Draco´s 25 foter samt trimaranen Max. I dag sysselsetter bedriften 15 mann. Kjenner vi Kåre Drangsholt rett vil ikke dette antall forbli det samme lenge. Produksjon i Norge i fremtiden kan bli håpløst p.g.a. kostnadsutviklingen. Etablering i utlandet sikrer norske produkters eksistens, og selv om båtene bygges i utlandet vil det til enhver tid være norsk know how og ekspertise som står bak. Produksjon i Norge av mere avanserte båttyper, utvikling av design, modeller og former vil alltid måtte foregå fra en hovedsentral i Norge. Ennu er det altså mulig for norske Askeladder å utfolde seg.